Intervjuet er fra avisa Varingen 24. juli 2002, og er ved Ellen Gulbrandsen.
Et bedre liv for revmatikere
600 norske revmatikere fordelt på fem puljer reiser denne våren og sommeren på behandlings-reiser til Institutt Igalo, organisert gjennom Rikshospitalet, opplyser oversykepleier Wenche Giæver, stedlig sjef for behandlingsreisene i Igalo i år.

Damen bak meg er oversykepleier og stedlig sjef for behandlingsreiser Wenche Giæver.
Det er hennes femte sesong som norsk ansvarlig, hun har tidligere arbeidet ved instituttet både før og etter krigen på Balkan.
Giæver opplyser at behandlingsreisene kom i gang igjen for første gang i fjor, etter to avbrudd på grunn av krig og konflikter. Det startet i 1976 som en del av «Kleppe-pakken», etter sterke krav fra helsevesenet. Behandlingene skulle være et tilbud til en gruppe kronisk syke som nå stod for tur, og det skulle ikke være inflasjonsdrivende. Derfor valgte man utlandet.
Behandlingsreisene holdt på til 1991, da de ble innstilt på grunn av krigen i Bosnia. I -97 og -98 startet man igjen, men valgte å avlyse på nytt etter NATO-bombingen i Jugoslavia, selv om Montenegro ikke var direkte berørt. Våren 2001 ble reisene gjenopptatt.
Pasienter betyr arbeidsplasser
Det er tydelig at nordmennene som kommer ned, er populære hos lokalbefolkningen. Etter krigen på Balkan er det høy arbeidsledighet i Jugoslavia. En svært stor del av tidligere næringsliv ligger fortsatt nede. Når 130 nordmenn av gangen ankommer for å få behandling, representerer det mange hundre arbeidsplasser. Det gjelder helsepersonell som fysioterapeuter, sykepleiere og leger, og det gjelder kjøkkenpersonale, rengjøringspersonale, håndverkere, for ikke å snakke om alle de euroene som norske pasienter legger igjen i butikkene eller hos konene som selger heklede duker og sigaretter ved småbord på strandpromenaden.
Bare ved instituttet er det flere hundre arbeidsplasser. De fleste av dem som jobber der, har gått arbeidsledige i hele høst og vinter. I tillegg til den norske kontingenten, bor det en gruppe nederlendere på instituttet, enkelte tyskere og polakker, samt at det etter hvert ankommer mange pengesterke russere, som kjøper behandlingen privat.
Noen kjøper selv
Et behandlingsopphold i regi av norske Rikshospitalet varer fire uker. Første pulje reiste ned i mai og tilbake i juni, og var heldige, for det kan bli temmelig varmt i været i Montenegro midt på sommeren.
- Vi har 100 pasienter av gangen, pluss 30 ledsagere og selvbetalende, opplyser Giæver.
Det er nemlig stor søkning til behandlingsreisene, og bare om lag halvparten av dem som søker får reisene innvilget. De som får avslag, har mulighet til å kjøpe hele reisen og behandlingen selv. Dessuten er det noen av pasientene som trenger ledsager. I så fall må han/hun også reise for egen regning. Pasienter gjennom Rikshospitalet betaler en egenandel på 2.800 kroner, mens de som reiser på egen bekostning, må ut med 14 000 kroner. I tillegg kommer betaling for behandlingene, slik at det fort kan dreie seg om 18 000 - 20 000 kroner. Rikshospitalet har også kontrakt med et tilsvarende institutt i Izmir i Tyrkia.
- Det er dobbelt så mange søkere som det er behandlingsplasser, og vi vet at mange revmatikere søker bare annethvert år, fordi de vet at de ikke kan regne med å få reise oftere. Vi oppfordrer derfor alle aktuelle revmatikere til å søke, for å få tydeliggjort behovet, sier Wenche Giæver. Det er sterke krefter i sving, både fra pasienter og fra politisk hold for å få utvidet kapasiteten her.
I varmt klima
- Hvem får statlige behandlingsreiser?
Det er et diagnoserelatert tilbud. Det må være pasienter som har fått diagnosen leddgikt, bekhterev eller psoriasis-artritt, samt noen tilstøtende sykdommer innenfor revmatologi, de siste er i mindretall. Søknadene behandles av Rikshospitalet. Pasientene må ha diagnose fra revmatolog, men kan godt søke fra en allmennlege.
- Hva går behandlingen ut på?
- Det dreier seg om medisinsk og fysikalsk behandling i varmt klima. Den fysikalske behandlingen består i fysioterapi individuelt og i grupper, og behandling i oppvarmet basseng individuelt og i grupper. I tillegg gis varmebehandlinger i form av gytjepakninger og gytjebad, og det gis massasje og undervannsmassasje. Det gis elektroterapi ved behov. Hver dag starter med tilpasset morgentrim utendørs (klokka 06.30 og 07.00!) Det er kurs eller foredrag to kvelder i uka, noen obligatoriske og noen frivillige. Emnene spenner fra for eksempel smertelindring til trygderettigheter.

Instituttet har en velkvalifisert jugoslavisk stab med revmatologer og spesialister i fysikalsk medisin og rehabilitering. Det er legevisitt hver morgen og kveld. Den norske staben består av seks sykepleiere og en fysioterapeut/ idrettspedagog. Viareiser som vant anbudet på reisedelen har stedlig representant i Igalo. På fritiden tilbys utflukter med guide i Montenegro og Kroatia.
Et bedre liv
- Hva er hensikten med behandlingsreisene, Wenche Giæver?
- Å bedre revmatikernes liv. Behandlingene går ut på å øke funksjon og styrke i leddene. Det skal kunne vises til dokumenterbar bedring av sykdomsforløpet som varer minst tre måneder etter behandlingen.
- Oppnår man det?
- De fleste oppnår det. Enhver vellykket behandling er avhengig av pasientens medvirkning. Men vi får hit et tverrsnitt av befolkningen, og det forekommer selvfølgelig at noen ikke følger opp. Vi oppfordrer pasientene til å ta ansvar og melde fra om problemer.
- Hvilken verdi mener du oppholdet har for revmatikere?
- Det betyr at de får mindre smerter, og dermed vil være bedre i stand til å normalisere livet sitt. Vi bestreber oss på å kunne ta vare på helheten med fysikalsk behandling, ro og hvile, og også kulturelle og sosiale opplevelser. Jeg har observert at det store flertallet synes det er et godt tilbud og at de har fått utbytte av oppholdet, i tillegg til at det er dokumenterbare undersøkelser som viser signifikant forbedring.
- Hva kan du si om behandlingsreisene, rent menneskelig?
- For det første er pasientene så langt hjemmefra at de vanlige hverdagsproblemene er på avstand, og folk får tid til ta vare på sin egen helse, sier Wenche Giæver. De som forvalter oppholdet på en fornuftig måte, har stort utbytte av det.
Ikke akkurat ferie
For egen regning vil Varingens medarbeider til slutt legge til at behandlingsopphold er krevende, både fysisk og mentalt. Du må gi det du har. Den fysikalske behandlingen er grundig og meget krevende, stort sett har man behov for å sove når dagens program er fullført.
Følelsesmessig er du langt hjemmefra, du er revet vekk fra alt det trygge og daglige, og må for en forholdsvis lang periode finne deg en ny plattform blant 130 ukjente mennesker fra alle samfunnslag. Når du i utgangspunktet er en syk person og kan hende noe redusert, blir dette tøft nok for enkelte.
Kommentar
En del er endret siden 2002, men mye er det samme. Det er noen færre sykepleiere, og det er ikke lenger ansatte fritidspedagoger på behandlingsreisene. Satser for egenandel er noe høyere og inngår i egenandelstaket. Det er nå Ving som er ansvarlig for å gjennomføre selve reisene. For tiden arrangeres det ikke behandlingsreiser til instituttet i Igalo. Fra 2027 er det Vintersol på Tenerife og Casas Heddy på Lanzarote som er valgt som behandlingssteder for voksne med revmatisk inflammatorisk leddsykdom.
