Forskning og utredninger om effekten av behandlingsreiser

I 1995 vedtok Stortinget at behandlingsreiser skulle bli en varig ordning fra 1997. Fagmiljøene etterlyst bedre dokumentasjon på effekten av behandlingsreiser.

To studier har hatt særlig betydning for å dokumentere effekten av behandlingsreiser til utlandet:

  • Bjerkhoel og Førre "Evaluering av utenlands-behandlingen for revmatikere" (1993)
  • Yndis Strumse sin doktoravhandling "The efficacy of rehabilitation in warm and cold climates for patients with rheumatic and neurological diseases" (2011)

I tillegg vil vi trekke fram følgende sentrale utredninger og rapporter:

  • NOU 2000:2 - Behandlingsreiser til utlandet - et offentlig ansvar?
  • SINTEF-rapporten "Evaluering av ordningen med behandlingsreiser til utlandet"(2011)
  • Rapport fra daværende "Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten" (2012)

Bjerkhoel og Førre (1993)

F.J. Bjerkhoel og Ø. Førre sin rapport "Evaluering av utenlands-behandlingen for revmatikere" i 1993 var den første større kontrollerte evalueringen av behandlingsreiser for personer med revmatiske sykdommer. Studien ble gjennomført fordi det over lengre tid hadde vært etterlyst en faglig vurdering av nytten av behandlingsreisene.

Pasienter med inflammatoriske revmatiske sykdommer ble fulgt gjennom et kontrollert forskningsopplegg. Effekten ble vurdert ved hjelp av pasientrapporterte symptomer, legevurderinger, funksjonsmålinger, sykdomsaktivitet, medisinforbruk, sykmelding og livskvalitet.

Denne rapporten har aldri blitt offisielt publisert, men har likevel fungert som en sentralt dokument for ordningen med behandlingsreiser.

Studien slo fast at et subarktisk klima (som i Norge) ofte forverrer revmatiske plager, og dokumenterte at et varmere klima ga betydelig bedret fysisk funksjon, mindre smerte og redusert medisinbruk for pasientene.

Du kan finne rapporten på OUS forskning sine sider her.

Kjernefunn fra evalueringen:
  • Klimapositiv effekt: Opphold i varmere strøk (sol og varme) viste markante helsemessige fordeler
  • Dokumentert bedring: Rapporten viste at pasienter opplevde økt livskvalitet og bedre bevegelsesevne og sykdomsmestring i hverdagen. Behandlingen ga reduksjon i smerter og sykdomsplager, samt bedret fysisk funksjon og aktivitetsnivå. Behandlingsreisene ga effekter som varte i flere måneder etter hjemkomst for mange av pasientene.
  • Samfunnsøkonomi: Økt arbeidsdeltakelse og redusert behov for andre helsetjenester gir samfunnet økonomiske besparelser gjennom et slikt tilbud.

Forskerne konkluderte med at oppholdene hadde en målbar medisinsk effekt og ikke bare representerte en opplevelse av ferie eller rekreasjon. Behandlingen i varmt klima, kombinert med intensiv fysioterapi, trening og tverrfaglig rehabilitering, ble vurdert som forklaring på resultatene.

Rapporten fikk stor betydning for den videre utviklingen av ordningen. Den bidro til å gi et vitenskapelig grunnlag for behandlingsreisene og ble senere brukt som sentral dokumentasjon i arbeidet med NOU 2000:2. Samtidig pekte rapporten på behovet for videre forskning på langtidseffekter og sammenligning med norske rehabiliteringstilbud.


NOU 2000:2 - Behandlingsreiser til utlandet - et offentlig ansvar?

NOU 2000:2 er en omfattende og velskrevet utredning fra et utvalg som ble oppnevnt i 1999. Utvalget skulle foreta en gjennomgang av ordningen med behandlingsreiser til utlandet for blant annet å vurdere om den omfattet de pasientgrupper som hadde størst behov for ordningene. Videre skulle utvalget vurdere om behandlingsopplegget som tilbys de norske pasientene står i forhold til forventede behandlingsresultater. Den skulle gi råd om utforming av ordningen videre, om andre grupper burde prioriteres og den medisinske nytten for de ulike pasientgruppene​. Videre skulle utvalget vurdere effekten for pasienter med revmatiske sykdommer og psoriasis i forhold til sammenliknbare innenlandske tilbud.

Utvalget konkluderte med at:​

  • Behandlingsreiseordningen gir et lite kostnadskrevende tilbud per pasientdøgn​
  • Effekten for pasienter med revmatiske sykdommer og psoriasis kan være like god eller bedre enn sammenliknbare innenlandske tilbud​

Utvalget anbefalte at ordningen med behandlingsreiser til utlandet burde videreføres som et offentlig ansvar, fordi den ga dokumentert nytte for flere pasientgrupper og representerte et verdifullt supplement til behandlingstilbudet i Norge.

Utvalget mente det var behov for bedre dokumentasjon av effekt, og at forskning og evaluering burde styrkes. De anbefalte videre studier av hvilke pasienter innen de anbefalte diagnosegrupper som egner seg spesielt godt for denne type behandling​.

Videre uttalte utvalget at:

  • Tilbudet skal bygge på samme faglige kvalitetskrav som tilsvarende behandling og rehabilitering i Norge.
  • Prioritering av pasientgrupper burde skje ut fra dokumentert eller forventet effekt, pasientbehov og kostnader sammenlignet med norske tilbud.
  • Nye grupper burde kunne få delta i en prøveordning hvis det finnes en medisinsk begrunnet antakelse om at et opphold i utlandet kan gi effekt og at kostnadene står i forhold til forventet effekt
  • Kapasiteten burde økes for flere av de eksisterende pasientgruppene, særlig innen revmatiske sykdommer.
  • Egenandelen for voksne pasienter burde fjernes for å sikre lik tilgang uavhengig av økonomi.

Du finner NOU 2000:2 her: NOU 2000: 2 - regjeringen.no


2011: Yndis Annette Staalesen Strumse doktoravhandling: "The efficacy of rehabilitation in warm and cold climates for patients with rheumatic and neurological diseases"

Strumses doktoravhandling undersøkte effekten av et fire ukers tverrfaglig rehabiliteringsprogram, og sammenlignet resultatene når behandlingen ble gjennomført i varmt middelhavsklima versus i Norge.

Du finner avhandlingen her.

Hovedmålet var å finne ut om rehabiliteringsopphold gir målbare helsegevinster for personer med revmatiske og nevrologiske sykdommer, og om effekten blir større eller varer lenger når behandlingen gjennomføres i varmt klima. Pasienter med revmatoid artritt (leddgikt) og Bekhterevs sykdom ble tilfeldig fordelt til rehabilitering enten i et middelhavsland eller ved et norsk rehabiliteringssenter.

Strumses avhandling dokumenterte utvetydig at effekten av behandling i varmt klima for pasienter med revmatoid artritt (leddgikt) og ankyloserende spondylitt (Bekhterevs sykdom) er større enn tilsvarende behandling i Norge. Forbedringene varte lenger, og reduksjonen i smerter og tretthet var vedvarende hos pasienter som fikk behandling i varmt klima. Økning i fysisk kapasitet ble oppnådd i begge typer klima og var mindre avhengig av klimaet.

For pasienter med Bekhterevs sykdom ble det dokumentert en vedvarende forbedring i ryggbevegelighet, blant annet sidebevegelighet hos flertallet av pasientene.

Avhandlingen konkluderte med at tverrfaglige rehabiliteringsopphold gir dokumenterbare helsegevinster for personer med revmatiske og nevrologiske sykdommer, og at behandlingen i de fleste tilfeller har større og mer langvarig effekt når den gjennomføres i varmt klima. Strumses resultater ga sterk vitenskapelig støtte til ordningen med behandlingsreiser og til at klima er en aktiv del av behandlingseffekten.

Avhandlingen regnes som en av de viktigste vitenskapelige dokumentasjonene av ordningens effekt.


2011 - SINTEF-rapporten

I 2011 gjennomførte SINTEF en omfattende evaluering av den statlige ordningen med behandlingsreiser til utlandet på oppdrag fra helsemyndighetene. Formålet var å undersøke om ordningen fungerte i tråd med Stortingets målsettinger og om det fantes dokumentasjon for behandlingseffekt. Evalueringen bygget på litteraturgjennomgang, intervjuer med brukerorganisasjoner og ansatte, samt spørreundersøkelser blant leger.

SINTEFs samlede vurdering var at behandlingsreise-ordningen hadde et godt faglig grunnlag for flere av de etablerte diagnosegruppene, særlig innen revmatologi og psoriasis, og at ordningen fungerte godt organisatorisk. Samtidig anbefalte rapporten blant annet mer forskning og tydeligere tildelingskriterier før eventuelle utvidelser av tilbudet.

Du finner SINTEF-rapporten her.


2012 - Kunnskapssenterets rapport basert på litteratursøk

I 2012 gjennomførte Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten et systematisk litteratursøk om behandlingsreiser. Rapporten identifiserte 17 randomiserte kontrollerte studier innen revmatiske sykdommer, nevrologiske sykdommer, hudsykdommer, fibromyalgi og luftveissykdommer. Arbeidet viste at det eksisterte et betydelig forskningsgrunnlag, særlig for revmatiske sykdommer og psoriasis.

Du finner rapporten her.